The Ride of My Life

Jeg husker for ett år siden, da jeg satt midt oppi en haug av søknadspapirer og prøvde å bestemme meg om greia med utveksling virkelig var noe for meg. Først og fremst var det jo spørsmålet; Herregud, kommer jeg til å klare det? Jeg, liksom? Men jeg sendte inn søknaden og da jeg ble invitert på intervju forsto jeg fort at dette ikke  var noe jeg kunne droppe ut av. Jeg vet at mange studenter har tenkt på sitt utvekslingsår siden 4. klasse, men selv synes jeg at min betenkningstid på et halvt år var mer enn nok. Det er utrolig hvor mange ganger man kan ombestemme seg, og nesten mer utrolig hvor mange ganger det går an å skrive indentiske for / imot lister.

Jeg vet at mange  velger organisasjon med omhu, men for å være helt ærlig tenkte jeg ikke noe særlig over det. Tok det første og beste, og ganske greit med EF da, som jeg i alle fall hadde hørt  om tidligere. Såklart titta jeg litt på priser, regler og hva som var inkludert, men fant fort ut at de fleste organisasjonene tilbyr omtrent det samme. Det var først etter at jeg hadde meldt meg på og var godkjent for programmet at jeg begynte å lese på nettet. Og jeg må inrømme at jeg ble litt satt ut. Det sies at EF ikke akuratt har rene hender, og jeg googlet frem skrekkhistorie på skrekkhistorie. Om at vertsfamiler har vist seg å være prostituerte, voldtektsmenn eller innehavere av private barnehjem med 14 unger, 6 hester, 12 hunder og en feit katt. Jeg leste om EFs manglende bedømmelseskraft og hvordan de ikke beskytter studenter som trenger dem. Jeg fant raskt ut at mange har mye negativt å si om EF, og fikk fler enn en gang beskjeden "Hva du enn gjør, trekk deg fra programmet." Jeg vil ikke på noen måte støtte eller forsvare dårlige bedømmelser fra EFs side, fordi de faktisk lover alle studentene sine "The year of your life". Det ryktes at de kun tenker på penger og tar på seg ansvaret for alt for mange studenter. Men jeg kan jo også legge til at fåtallet av studenter reiser med EF her i USA, siden EF har en rekke med samarbeidspartnere som har ansvaret for studenten under oppholdet. EF bør selvfølgelig ha oversikt, EF bør ta ansvar.

Okey, alt dette er helt forferdelig ogsånn, men jeg tror ikke dette er noe ekstraordniært med EF som utvekslingssorganisasjon. Selv om mange sverger på at AFS, STS, Rotary, Aspect, Speak og YFU ikke har problemer som EF tør jeg å påstå at de tar feil. Jeg snakker jo ikke akuratt av erfaring, da - men EF er nå alltid den største organisasjonen av dem alle, så det er jo logisk at flere studenter klager. Det vil jo ikke nødvendigvis si at prosentandelen er noe større, vil det? Selv har jeg hørt flere riktig stygge historier fra flere av de andre organisasjonene også. Det som irriterer meg mest er studenter som klager over filleting. At huset er for lite eller vertsmor er for stor er virkelig ikke noe problem. Ærlig talt, litt kan man vel tilpasse seg? Man er faktisk invitert inn i et nytt land og en ny familie, så derfor synes jeg det er dårlig gjort å grine på nesa over bønner til middag og møkkete skolebuss, liksom.

Det jeg litt klønete prøver å komme frem til er at det ikke er verdt å la seg skremme. Jeg valgte å stole på EF, og stole på mitt valg. Det er så vanvitting mange solskinnshistorier der ute, så jeg foreslår å sette dem i sentrum fremfor å forbanne seg over situasjonen til de få som har fått drømmen knust. Valg av organisasjon er helt sikkert kjempeviktig, det - men jeg har troa på at utvekslingsåret blir hva du, som utvekslingsstudent, gjør det til.

Så til alle utvekslingsstundeter 09/10 - Lykke til!
Og til alle dere som i dette øyeblikk er borte fra moderlandet - Jeg håper dere har det bra!

Spørsmål? Skiv i kommentarfeltet eller send meg en mail: annaotronstad@hotmai.com